Dagen derpå.

I går var det søndag og bare utrolig nydelig vær, noe det egentlig har vært i flere dager. Så jeg og min kjære bestemte oss for å ringe til Siv Anita og hennes kjære for å høre om de ville være med på en kveldstur. Så vi kom opp til de og så dro vi på tur. Begge hundene var med. Det var rett og slett bare fantastisk vær, og jeg hadde hvilt mye, så jeg tenkte at en liten tur vil ikke skade, men jeg sleit fælt. Jeg var overlykkelig hver gang bikkja stoppet for do besøk eller lukting eller drikker vann. Jeg prøvde å være tapper, ikke si noe, for vi kom til et punkt på turen der det var like langt å gå tilbake som å fortsette mot målet. Så da tok jeg heller en pause når kroppen hylte. Men jeg måtte hive inn håndlet, når vi nærmet oss badeplassen til bikkjene så sa jeg at mannen min fikk hente bilen. Jeg satte meg ned  og håpet at jeg skulle klare å komme meg opp, noe jeg klarte. Men jeg var tidelig i seng i går. Jeg kjenner at jeg i dag har halsvondt, nakkesmerter og ryggkrampene er tilbake. Kroppens nervesystem er rett og slett i helspenn. Men dette er jeg  vant til.Jeg hadde en drøm, eller jeg har en drøm, jeg vil opp på Prekestolen , men i dag innser jeg at det er en svunnen drøm, et håp som jeg bare må legge vekk. Jeg innser det nå. Jeg innser at jeg ikke klarer. Jeg ser at jeg må være glad bare jeg kommer meg igjennom denne nedperioden.

Jeg vil nyte været, glede meg over det som er av flott vær, selv om jeg ikke kan sitte ute. Men  jeg kan glede meg over fine bilder, de gode opplevelsene. Og det er fordelen med internett og Facebook,. Jeg kan nyte de fine tingene jeg ser andre får til. Se på alle de flotte hagene.
I mens sitter jeg i hvilestolen min og betrakter livet som farer forbi. Og koser meg

Hva om??

Hva om livet var helt anderledes? Hva om man klarte akkurat det man ville, og kunne våkne hver eneste dag med masse energi og null smerter? Hva hadde livet da vært?  Svaret på det må jo være rett og slett fantastisk. At man ikke trengte å oppleve at familien trengte å ta hensyn til en, man kunne være med på alt mulig uten at man fikk det igjen. En dag..... En dag skal jeg ha det sånn. En dag vil jeg pakke vekk rullestolen, ja alle de hjelpemiddlene som finnes. Og sende de vekk, de trenger ikke stå stuet vekk en gang. Jeg skal ta på meg turskoene, ryggsekken , og hundene å komme meg ut på tur, legge alt det vonde bak meg og virkelig smile til livet. Jeg tenker at sånn skal det bli, og ingen kan ta håpet fra meg.
Uansett hva noen må mene så er det sånn at absolutt ingen kan ta tankene mine og håpet fra meg, ME tar ikke livet mitt, men det tar livet fra meg, men ikke håp og drømmer. Ute skinner sola, jeg har dører og vinduer åpne men klarer ikke sitte ute i været, er for kvalm og uvel, men jeg klarer å glede meg over det jeg ser likevel.
Evnen til å glede meg har jeg, selv om jeg kan bli motløs mange ganger så innerst inne gleder jeg meg over det jeg har.

Bloggene mine skifter mellom å bli brukt og det er ukjente grunner, godt å skifte beite til tider. Jeg er en som må ha litt variasjon ellers blir jeg sprø.  Jeg ser bort på hunden min og smiler.
Han er rett og slett en livsnyter.  Og det er så herlig syntes jeg. Man skal nyte det man kan nyte.
Ting er trist fra før og da må man bare prøve å holde motet oppe. Tross alt har jeg så mange gleder.

Tanker etter en tannlegetime.

Endelig er tannen ute, men det får da følger, jeg er dessverre totalt ute å kjøre. Alle ME symptomene er tilbake. Og det i fleng. Men men jeg var vel klar over at dette kunne skje, men jeg håpet jo at ikke det  ville skje. Jeg aner ikke hvordan jeg kom meg hjem, jeg klarer ikke å tenke klart. I dag kom også nye arbeidsstolen min. Så akkurat nå har jeg 2 av de. Men jeg mener å huske at den gamle skulle tilbake igjen men denne  hjelpemiddel damen sa at det var ikke noe hun hadde fått beskjed om. Og da har jeg 2 stykker.

Så i dag blir meste parten av dagen i lodrett stilling, eller ikke fullt det, men i hvile i stolen min. Jeg kjenner at kroppen ikke vil så mye mer enn det. Jeg sjangler når jeg går så da er det best å holde seg stille. 
Men jeg er glad for at denne dritttanna er vekk. Klart at jeg vet at det er mye, enormt mye som gjenstår men jeg vet at det må til. Men jeg holdt på å svime av i stolen, og tannlegen var en anelse bekymret.  Men han og jeg snakket om hvorfor. Og det vi kom frem til var
*Lydene,
*Lyset
* og at man i tillegg til dette har litt tannlegeskrekk, eller ikke litt men masse.

Dette gjorde totalt sett at jeg ble dårlig, og han sa at han har sett det samme hos andre ME pasienter.
Men men det gikk bra.

Ha en fin dag.

Tannverk

TANNVERK....... Noen andre enn meg som har det? Det er en svært ubehagelig ting. Jeg har egentlig slitt med tenner i mange år, hjelper heller ikke at:
* Jeg brekker meg når jeg har noe i munnen til tider
* Tannlegeskrekk
* Økonomi.

Tannbehandling er ikke billig, man ser fort at kortet blir varmt eller lommeboka tom når man ser på prisene i dag. Jeg har en fordømt ( unnskyld språket) tann som nok må ut. Ja jeg er gift men jeg tenker at dette er noe jeg må koste på selv. Ja vi har felles økonomi men likevel. Jeg kan bare ikke fatte hvorfor ikke tenner kan være en del av kroppen og at man da kun betaler en egenandel. 
Men jeg har hørt om at det er håp om at jeg skal kunne få dekt deler av behandlingen, så vi får se. Jeg vet bare at dette er noe som må gjøres noe med.

Tannlegen jeg snakket med mente at i mange tilfeller kan man se at man arver  tannhelsen til sine foreldre, vel da har jeg fått det fra fars side. Min bestemor hadde en tannlege i byen og da ha sluttet fant hun ingen andre, hadde ikke tannproblemer, og det var 40 år siden hun var hos tannlegen da hun døde, flotte hvite tenner, null hull. Mamma har heller ikke problemer med tenner. Så jeg har vel fått min fars gener der, for han slet med tenner.

Men hvorfor kan man ikke få hjelp til tenner? Vel det er visste grupper som får det. Dette er det jeg fant på nettet, gjelder Rogaland men jeg regner med at det gjelder over hele landet.

Lov om tannhelsetjenesten bestemmer hvem som har krav på gratis tannbehandling. I tillegg har fylkestinget i Rogaland vedtatt at andre grupper også skal ha gratis tannbehandling på offentlig tannklinikk

Søknadsskjema om nødvendig tannbehandling til bruk for gruppene B, C1, C2, E3, E4 og rusmisbrukere.

Reiseutgifter

Lovpålagte grupper som har krav på gratis tannbehandling

Gruppe A
Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år
Tilbud: Fri behandling på offentlig tannklinikk.
Betaler selv for idrettsskinner.

Gruppe B
Psykisk utviklingshemmede over 18 år
Tilbud: Fri behandling på offentlig tannklinikk.

Gruppe C1
Eldre, uføre og kronisk syke med opphold i somatiske/psykiatriske institusjoner som sykehjem, aldershjem og sykehus.
Tilbud: Gratis nødvending behandling på offentlig tannklinikk forutsatt at oppholdet vil vare utover 3 måneder. Kun akutthjelp dersom oppholdet er kortere.

Rusmisbrukere som oppholder seg i behandlingsinstitusjoner etter lov om spesialisthelsetjenesten og omsorgsinstitusjoner etter sosialtjenesteloven.
Tilbud: Gratis nødvendig behandling på offentlig tannklinikk når oppholdet har vart 3 måneder. Akutthjelp fra 1. dag.

Gruppe C2
Pasienter som mottar hjemmebaserte tjenester i åpen omsorg på grunnlag av vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 pkt. 6. Unntak: Praktisk hjelp etter pkt 6 bokstav b gir ikke rett til gratis tannbehandling.

Tilbud: Gratis nødvendig behandling på offentlig tannklinikk når hjelpen gis minst 1 gang i uken og det er forventet at den vil vare utover 3 måneder. Hjelpen må ivareta et vesentlig pleiebehov for brukeren. Kun akutthjelp dersom hjelpen er av kortere varighet.

Gruppe DUngdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.
Tilbud: Betaler 25 % av honoraret inkludert tannteknikerutgifter, unntatt for gitt behandling hvor trygderefusjon, helt eller delvis vil dekke deler av kostnaden.

Ikke-lovpålagte grupper som har krav på gratis tannbehandling

Gruppe E1Fengselsinnsatte.
Tilbud: Innsatt med opphold lenger enn tre måneder skal tilbys tannhelseundersøkelse og behandling i tannklinikk i fengslet, eventuelt ved fremstilling utenfor fengslet. Både forebygging, nødvendig og/eller akutt tannbehandling dekkes av staten innenfor rammen av øremerkede tilskudd. Mer omfattende odontologisk rehablitering skal imidlertid dekkes av innsattes egne midler, eventuelt med bidrag fra sosialtjenesten i vedkommendes hjemkommune.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel

Gruppe E3Personer med psykiske lidelser som får poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten over en periode på minimum tre måneder. Tilbud: Gratis nødvendig tannbehandling på offentlig tannklinikk. Akutthjelp fra 1. dag. Det er en forutsetning at brukeren ikke mottar lønn, inkludert sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (tidligere attførings-, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførepensjon)

Gruppe E4Personer i pleie av pårørende. Pleiebehovet må attesteres av lege.
Tilbud: Gratis nødvendig tannbehandling på offentlig tannklinikk når pleieperioden er forventet å vare utover 3 måneder. Akutthjelp fra 1. dag. Det er en forutsetning at brukeren ikke mottar lønn, inkludert sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (tidligere attførings-, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførepensjon)

Rusmisbrukere med kommunale tiltak eller LAR - se rundskriv fra 2006Rusmisbrukere som mottar kommunale tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr 5 og 6, på grunn av sitt rusmisbruk, i mer enn 3 måneder.
Tilbud: Gratis nødvendig behandling på offentlig tannklinikk, eller hos privatpraktiserende tannlege som Tannhelse Rogaland har avtale med. Akutthjelp fra 1. dag.

Generelt for gruppe E3 og E4Graden av vederlagsfrihet ved tannbehandling, bestemmes av fylkeskommunen. Det er en forutsetning at pasientene i denne gruppen ikke mottar lønn, inkludert sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (tidligere attførings-, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførepensjon)

Retningslinjene for gruppe E ble presisert i Helse- og sosialutvalget på møtet 12.02.03. i sak 03/00406.

Tilbudet om gratis nødvendig tannhelsehjelp tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder ”God klinisk praksis i tannhelsetjenesten” (I5-1589)Nødvendig tannbehandling i klinisk arbeid er den informasjon og behandling som skal til for at enkeltpersoner kan oppnå og selv bidra til å opprettholde akseptabel oral helse. Akseptabel oral helse innebærer at brukeren:
• ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen
• har tilfredsstillende tyggefunksjon
• kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene

Skulle det oppstå uenighet om dette, kan overtannlegen kontaktes.

Dette er det som jeg fant om det.
Jeg har stått nå i 3 mnd på liste over de som skal få hjelp til tannlegeskrekken sin, men det er en lang prossess. Så noen ganger ser det ut som om man må søke andre veier.  Det som er kjipt er at jeg vet at dette kommer til å koste skjorta. I verste tilfelle får man søke se utenlands.

Men igjen, hvem er det som man kan påvirke, sende epost til og lignende når det gjelder å få tannbehandling som en del av støtteordningen? Man har jo et frikort for helsetjenester, osv, et for fysioterapi og hva med et 3 et for tannbehandling?

Jaja i mellomtiden ønsker jeg alle en god natt.

Mørkt, småkjølig og fuglekvitter

Det er ingenting som er så deilig å bevege seg ute, og selv om jeg egentlig er superpyse når det gjelder mørket, ja jeg innrømmer det, jeg er dritredd mørket så har jeg noen kvelder tatt turen ut i mørket , ikke uten hundene men jeg har vært fall vært ute i kveld, ikke gikk jeg noe, men hundene løp og koste seg, men det som fascinerte meg er hvor deilig det er ute. Ok det er kaldt men likevel, det er en tone av Vår varme i luften, og det var en slags friskhet i luften. Og jeg så bare noen svarte skygger etter hundene men de koste seg. Jeg kjente akkurat der og da hvor heldig jeg er, og jeg kjente lukten og hørte fuglekvitter. Og det beste av alt når man ikke ser noe særlig så blir alle de andre sansene skjerpet og det betyr at jeg legger mer merke til bølgene som slår mot land, jeg hører fuglene bedre. 

Tross sykdom og alt sammen så er det sånn at jeg anser meg som veldig heldig. Jeg har ikke den verste ME , jeg vet at jeg ikke skal klage. Det er mange andre som er mye verre enn meg, og jeg skal sette pris på at jeg ikke har så dårlige dager. Men jeg vet at formen min er ganske så uberegnelig, jeg vet at jeg kan få en nedtur. Men jeg vet at jeg har lært meg å forsøke å sette en brems på, slik at ikke nedturen blir for stor, får ta det som det kommer. 
Heldigvis er det slik at vi er i gang med utbygging, om ca 6 uker skal det være ferdig. Da får vi soverom og bad i 1.etg, samt at vi og får nytt kjøkken. Så jeg gleder meg masse. Det går en del tid i å finne den rette fargen på veggene. Vi skal jo begge finne en farge vi kan klare å leve med.  Og det er ikke lett. 

Jeg finner ikke fargene på nett men det står mellom en Gråaktig farge og en litt sånn klassisk plomme farge på veggene, men en ting er sikkert , vi skal ha grå farge på gulvet. Jeg fant en korklaminat som er veldig fin. Så vi får se, det jeg vet er at resultatet skal bli noe vi kan trives med.

Det er så deilig at det er vår, vår danner  et håp om en bedre tid.

Skikkelig vår følelse

Noen ganger våkner jeg opp med en slags kribling i kroppen, som om det spirer og gror inni meg. Når jeg kjenner en slik følelse så kikker jeg ut vinduet og ser at solen skinner og jeg tenker at det er vår. Og ja det er vår følelsen jeg kjenner. Vi har rett og slett fått vår på Jæren, solen skinner og vi nyter det. Ute ser man tegn på at våren begynner sakte men sikkert å feste seg. Fantastisk deilig. I år har jeg planer om å nyte den. Nyte den i fulle drag. Om ikke jeg orker så mye i " vanlig" skala så skal jeg nyte det jeg klarer. Man må se  positivt på ting. 

Men jeg skal være ærlig, jeg kan være ganske så negativ mange ganger, når jeg er trøtt og sliten, når ting rett og slett ikke fungerer, vel da er det vanskelig å unngå å være negativ. Og det går gjerne utover de rundt meg.Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Men jeg har tenkt  masse over det, men kommer vel aldri til noe løsning. Men  man må jobbe med det.
Men tilbake til våren , nå som det er vår så får jeg lyst til å planlegge hagen, jeg har begynt å så, jeg har sådd tomater ( unngår fluer inne ) og løk, og eple, jeg har og pottet om Pasjonsblomsten min så det blir spennende å se om de likte det. Så ja våren er her.

Besøk i Tønsberg

Kom hjem til mamma i går og var nok ikke den blideste da, rett og slett fordi jeg var utslitt. Jeg oppdaget et nytt symptom i går, jeg blir kvalm av for mye bevegelse, noen som ikke gjør det veldig lett. Men klart at det kan komme av at jeg var dausliten. Men jeg kom meg litt etter noen timer søvn. Jeg har jo med meg hunden Rune og han trengte litt luft og det gjorde jeg og, lufte tankene mine, som det var et rent kaos i. Så jeg tok med meg Rune på Slottsfjellet og gikk der, det var mørkt men jeg kjenner jo område ut og inn som min egen bukselomme. Så da kom je meg dit og kjente at det er deilig men samtidig vemodig å være her, for jeg har liksom ikke noe annet enn familie her, jeg har ikke noe godt forhold til denne byen. Den er en hyggelig by med mange  gode minner men jeg trives ikke, tror egentlig at jeg aldri kan huske å hatt en følelse av jeg er stolt av å være herfra. Men men jeg har bodd så mange steder i landet at jeg føler meg rastløs og rotløs. Eller kjente for jeg er ikke rastløs  på Jæren. Jæren er hjemme for meg.

Jeg savner det å ligge i senga vår, være sammen med mannen min,, men på en annen side, det er bare bra å være fra hverandre også. Godt å kjenne på savnet.

Men da er det bra å ha hunden med.

Vel jeg tok noen bilder i går , på turen ned over og her i Tønsberg, alt er tatt med mobil kamera, så kvaliteten er så der, men bedre enn kamera mitt som bare tuller noen ganger.

 På Jæren er det nesten litt vår, og derfor var det stor forskjell på å komme til Brokelands heia. Egentlig begynte snøen å vise seg ved Kvinesdal men det var en del opphold før jeg igjen kom i snøriket. Vi måtte begge ut å strekke på beina, og derfor var det en ganske så forundret hund som luntet rundt om kring.

Snø er ok det ikke noen favoritt igjen, men kan i hverfall klare å gå på det uten å bli pyse.

Tatt fra slottsfjellet. Der nede er domkirken. og litt av byens mange lys.

Med alle lysene, og litt hvitt på bakken så kunne man nesten ha kommet i julestemning, men tro meg, det gjør jeg ikke.

Tårnet på Fjellet.

Nesten litt sånn spøkelsesaktig

Kveldens middag ble Kebab i Pitabrød, men det ble bare innholdet på meg.

En som tok kvelden ganske så tidelig.