Hva om??

Hva om livet var helt anderledes? Hva om man klarte akkurat det man ville, og kunne våkne hver eneste dag med masse energi og null smerter? Hva hadde livet da vært?  Svaret på det må jo være rett og slett fantastisk. At man ikke trengte å oppleve at familien trengte å ta hensyn til en, man kunne være med på alt mulig uten at man fikk det igjen. En dag..... En dag skal jeg ha det sånn. En dag vil jeg pakke vekk rullestolen, ja alle de hjelpemiddlene som finnes. Og sende de vekk, de trenger ikke stå stuet vekk en gang. Jeg skal ta på meg turskoene, ryggsekken , og hundene å komme meg ut på tur, legge alt det vonde bak meg og virkelig smile til livet. Jeg tenker at sånn skal det bli, og ingen kan ta håpet fra meg.
Uansett hva noen må mene så er det sånn at absolutt ingen kan ta tankene mine og håpet fra meg, ME tar ikke livet mitt, men det tar livet fra meg, men ikke håp og drømmer. Ute skinner sola, jeg har dører og vinduer åpne men klarer ikke sitte ute i været, er for kvalm og uvel, men jeg klarer å glede meg over det jeg ser likevel.
Evnen til å glede meg har jeg, selv om jeg kan bli motløs mange ganger så innerst inne gleder jeg meg over det jeg har.

Bloggene mine skifter mellom å bli brukt og det er ukjente grunner, godt å skifte beite til tider. Jeg er en som må ha litt variasjon ellers blir jeg sprø.  Jeg ser bort på hunden min og smiler.
Han er rett og slett en livsnyter.  Og det er så herlig syntes jeg. Man skal nyte det man kan nyte.
Ting er trist fra før og da må man bare prøve å holde motet oppe. Tross alt har jeg så mange gleder.