Mørkt, småkjølig og fuglekvitter

Det er ingenting som er så deilig å bevege seg ute, og selv om jeg egentlig er superpyse når det gjelder mørket, ja jeg innrømmer det, jeg er dritredd mørket så har jeg noen kvelder tatt turen ut i mørket , ikke uten hundene men jeg har vært fall vært ute i kveld, ikke gikk jeg noe, men hundene løp og koste seg, men det som fascinerte meg er hvor deilig det er ute. Ok det er kaldt men likevel, det er en tone av Vår varme i luften, og det var en slags friskhet i luften. Og jeg så bare noen svarte skygger etter hundene men de koste seg. Jeg kjente akkurat der og da hvor heldig jeg er, og jeg kjente lukten og hørte fuglekvitter. Og det beste av alt når man ikke ser noe særlig så blir alle de andre sansene skjerpet og det betyr at jeg legger mer merke til bølgene som slår mot land, jeg hører fuglene bedre. 

Tross sykdom og alt sammen så er det sånn at jeg anser meg som veldig heldig. Jeg har ikke den verste ME , jeg vet at jeg ikke skal klage. Det er mange andre som er mye verre enn meg, og jeg skal sette pris på at jeg ikke har så dårlige dager. Men jeg vet at formen min er ganske så uberegnelig, jeg vet at jeg kan få en nedtur. Men jeg vet at jeg har lært meg å forsøke å sette en brems på, slik at ikke nedturen blir for stor, får ta det som det kommer. 
Heldigvis er det slik at vi er i gang med utbygging, om ca 6 uker skal det være ferdig. Da får vi soverom og bad i 1.etg, samt at vi og får nytt kjøkken. Så jeg gleder meg masse. Det går en del tid i å finne den rette fargen på veggene. Vi skal jo begge finne en farge vi kan klare å leve med.  Og det er ikke lett. 

Jeg finner ikke fargene på nett men det står mellom en Gråaktig farge og en litt sånn klassisk plomme farge på veggene, men en ting er sikkert , vi skal ha grå farge på gulvet. Jeg fant en korklaminat som er veldig fin. Så vi får se, det jeg vet er at resultatet skal bli noe vi kan trives med.

Det er så deilig at det er vår, vår danner  et håp om en bedre tid.