Kom hjem til mamma i går og var nok ikke den blideste da, rett og slett fordi jeg var utslitt. Jeg oppdaget et nytt symptom i går, jeg blir kvalm av for mye bevegelse, noen som ikke gjør det veldig lett. Men klart at det kan komme av at jeg var dausliten. Men jeg kom meg litt etter noen timer søvn. Jeg har jo med meg hunden Rune og han trengte litt luft og det gjorde jeg og, lufte tankene mine, som det var et rent kaos i. Så jeg tok med meg Rune på Slottsfjellet og gikk der, det var mørkt men jeg kjenner jo område ut og inn som min egen bukselomme. Så da kom je meg dit og kjente at det er deilig men samtidig vemodig å være her, for jeg har liksom ikke noe annet enn familie her, jeg har ikke noe godt forhold til denne byen. Den er en hyggelig by med mange gode minner men jeg trives ikke, tror egentlig at jeg aldri kan huske å hatt en følelse av jeg er stolt av å være herfra. Men men jeg har bodd så mange steder i landet at jeg føler meg rastløs og rotløs. Eller kjente for jeg er ikke rastløs på Jæren. Jæren er hjemme for meg.
Jeg savner det å ligge i senga vår, være sammen med mannen min,, men på en annen side, det er bare bra å være fra hverandre også. Godt å kjenne på savnet.
Men da er det bra å ha hunden med.
Vel jeg tok noen bilder i går , på turen ned over og her i Tønsberg, alt er tatt med mobil kamera, så kvaliteten er så der, men bedre enn kamera mitt som bare tuller noen ganger.
Snø er ok det ikke noen favoritt igjen, men kan i hverfall klare å gå på det uten å bli pyse.
Tatt fra slottsfjellet. Der nede er domkirken. og litt av byens mange lys.
Med alle lysene, og litt hvitt på bakken så kunne man nesten ha kommet i julestemning, men tro meg, det gjør jeg ikke.
Tårnet på Fjellet.
Nesten litt sånn spøkelsesaktig
Kveldens middag ble Kebab i Pitabrød, men det ble bare innholdet på meg.
En som tok kvelden ganske så tidelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar