Livets mange valg

Vi holder på å bygge ut, slik at vi får boligen mer tilrettelagt for meg , eller egentlig for oss alle, for man vet ikke hva som skjer. Uansett, vi får soverom og bad nede, større stue, og nytt kjøkken. Og da er det fargevalg da. Jeg og mannen har ganske så like tanker om fargevalg men så finner jeg en ny farge som jeg syntes er perfekt, i stedet for de andre vi hadde funnet ( hører jeg ubeslutsomhet?) Og vi har jo ikke ubegrenset budskjett heller. Så jeg var en tur på Clas Ohlson og fant farger der, og klar noen av de er utelukket, mens andre igjen er toppers i mitt hode men egentlig en tvils sak. Ungene i huset har jo sine meninger, ikke lett når vi ikke blir helt enige.
Rommene som skal farges er: Gang, stue, soverom, kjøkken.

 Her er det den lilla samt varm sand jeg har falt for, men problemet er at den lilla er akkurat litt for mørk.

Sand er den  nr 2 øverst på høyre rekke.

Her er den grønne, nest  neders på høyre rekke og den grønne som ligger sist på Venster rekke som er kandidater.













Haha vanskelige valg. Men det skal jo bli bra til slutt. Det er jeg ganske så sikker på. Vi fikk vite at utbyggingen blir ferdig ca 14 dager etter avtalt tid, men det er jo greit.

Ellers har det vært en ok dag, klarte å dette ned trappa så jeg merker den, så  var det bli med guttene her hjemme på kleskjøp. Slitsomt så jeg måtte få mannen til å hente oss, selv om ikke det var spesielt langt å gå. Men kroppen orket ikke.
Jeg må nok regne med en smell. Men men


Det heter jo så fint" Med hue under armen ogarmen i bind"

Dagen derpå.

I går var det søndag og bare utrolig nydelig vær, noe det egentlig har vært i flere dager. Så jeg og min kjære bestemte oss for å ringe til Siv Anita og hennes kjære for å høre om de ville være med på en kveldstur. Så vi kom opp til de og så dro vi på tur. Begge hundene var med. Det var rett og slett bare fantastisk vær, og jeg hadde hvilt mye, så jeg tenkte at en liten tur vil ikke skade, men jeg sleit fælt. Jeg var overlykkelig hver gang bikkja stoppet for do besøk eller lukting eller drikker vann. Jeg prøvde å være tapper, ikke si noe, for vi kom til et punkt på turen der det var like langt å gå tilbake som å fortsette mot målet. Så da tok jeg heller en pause når kroppen hylte. Men jeg måtte hive inn håndlet, når vi nærmet oss badeplassen til bikkjene så sa jeg at mannen min fikk hente bilen. Jeg satte meg ned  og håpet at jeg skulle klare å komme meg opp, noe jeg klarte. Men jeg var tidelig i seng i går. Jeg kjenner at jeg i dag har halsvondt, nakkesmerter og ryggkrampene er tilbake. Kroppens nervesystem er rett og slett i helspenn. Men dette er jeg  vant til.Jeg hadde en drøm, eller jeg har en drøm, jeg vil opp på Prekestolen , men i dag innser jeg at det er en svunnen drøm, et håp som jeg bare må legge vekk. Jeg innser det nå. Jeg innser at jeg ikke klarer. Jeg ser at jeg må være glad bare jeg kommer meg igjennom denne nedperioden.

Jeg vil nyte været, glede meg over det som er av flott vær, selv om jeg ikke kan sitte ute. Men  jeg kan glede meg over fine bilder, de gode opplevelsene. Og det er fordelen med internett og Facebook,. Jeg kan nyte de fine tingene jeg ser andre får til. Se på alle de flotte hagene.
I mens sitter jeg i hvilestolen min og betrakter livet som farer forbi. Og koser meg

Hva om??

Hva om livet var helt anderledes? Hva om man klarte akkurat det man ville, og kunne våkne hver eneste dag med masse energi og null smerter? Hva hadde livet da vært?  Svaret på det må jo være rett og slett fantastisk. At man ikke trengte å oppleve at familien trengte å ta hensyn til en, man kunne være med på alt mulig uten at man fikk det igjen. En dag..... En dag skal jeg ha det sånn. En dag vil jeg pakke vekk rullestolen, ja alle de hjelpemiddlene som finnes. Og sende de vekk, de trenger ikke stå stuet vekk en gang. Jeg skal ta på meg turskoene, ryggsekken , og hundene å komme meg ut på tur, legge alt det vonde bak meg og virkelig smile til livet. Jeg tenker at sånn skal det bli, og ingen kan ta håpet fra meg.
Uansett hva noen må mene så er det sånn at absolutt ingen kan ta tankene mine og håpet fra meg, ME tar ikke livet mitt, men det tar livet fra meg, men ikke håp og drømmer. Ute skinner sola, jeg har dører og vinduer åpne men klarer ikke sitte ute i været, er for kvalm og uvel, men jeg klarer å glede meg over det jeg ser likevel.
Evnen til å glede meg har jeg, selv om jeg kan bli motløs mange ganger så innerst inne gleder jeg meg over det jeg har.

Bloggene mine skifter mellom å bli brukt og det er ukjente grunner, godt å skifte beite til tider. Jeg er en som må ha litt variasjon ellers blir jeg sprø.  Jeg ser bort på hunden min og smiler.
Han er rett og slett en livsnyter.  Og det er så herlig syntes jeg. Man skal nyte det man kan nyte.
Ting er trist fra før og da må man bare prøve å holde motet oppe. Tross alt har jeg så mange gleder.