Kjære mannen i mitt liv.

Jeg er så glad i deg. Jeg er glad for at nettopp du er den jeg deler livet mitt med. Jeg er utrolig imponert at du holder ut med meg. Jeg vet at det er ikke lett, du har tross aldri kjent meg som frisk, de snart 5 årene jeg har kjent deg ( juni 2009) og de snart 4 årene vi har vært gift ( Juni 2010) er de beste årene i mitt liv, jeg har min bakgrunn, jeg elsker ungene mine over alt på denne jord men jeg elsker deg på en annen måte.

Jeg er imponert over at du holder ut, jeg forstår ikke hvor du henter din styrke fra. Jeg tror at den kommer av din livserfaring. Du vet selv at man kan bli utsatt for tunge dager, men uansett hva som skjer så er du der for meg. Jeg kan gråte på dine skuldre, jeg kan ligge inntil deg og kjenne pusten din, den jevne og gode pusten, og jeg kan kjenne at jeg har en indre glede over å vite at hos deg er jeg trygg. Jeg vet at du ofte kan bli oppgitt, spesielt når jeg kommer ned og er skikkelig sur og gretten. Da kjenner jeg at du er oppgitt men du mister aldri beherskelsen, du bare tar det med ro. For du vet innerst inne at jeg er ikke sånn til vanlig. Du vet at det er sånn noen ganger.

Kjære mannen min, jeg elsker deg høyere enn alle himmelens stjerner. Du er min styrke, min støtte. Ikke noen gang har du bedt meg om å ta meg sammen, å gjøre rent, du har aldri kalt meg lat. Du har heller hjulpet meg med det som må gjøres. Du har åpnet ditt hjerte, ditt hjem og ditt liv og latt meg bli en del av dette. Jeg vet at det er nok mange  bumper man må overvinne men det jeg vet er at jeg ikke hadde vært den jeg er i dag hvis ikke det hadde vært for deg. Din styrke overfører du til meg.

Tusen takk for at du er der for meg, takk for at du er for meg.