Mobbing

Hjertet mitt blør. Jeg vet at i dag foregår det mobbing. På mange flere steder enn der vi kanskje er klar over. Vi leser jo nesten hver dag om barn og unge som blir mobbet, og det står og frem en del som innrømmer at de er en mobber( selv om det ikke er så mange som sier at de mobber). Vi har barn som mobber barn, voksne som mobber andre og kanskje det verste som er voksne som mobber barn.

Men det jeg skal skrive om her er noe jeg har tenkt på. Ingen mennesker er like, alle mennesker har en verdi, vi er alle uvurderlige . Ingen har rett ti å hevde seg over andre. Uansett om de er tynne, tykke, eller annerledes.  Man vet at mange barn kan være skikkelige råtne mot hverandre, og de kan angripe på de mest sårbare områder. Og mange ganger ser man at de voksne trekker på skuldrene, de vil ikke innse at det mobbes. Jeg har selv vært vitne til at  voksne bare smiler og sier at de bare leker eller prater sammen når man i virkeligheten ser at et barn blir mobbet. Og klart at det er så mange områder man kan mobbe noen på. Enten direkte på jobb eller skolen, eller via media, det har jo fra tid til annen vært grupper på Facebook og andre media som heter " vi som hater********"

Og barn kan sende sms, de kan skrive stygge ting på sosiale medier, eller de kan gjøre noe av det verste og det er å fryse ut en person. Og det er vondt å bli utfrøset. Og fordi man kanskje ikke er som alle andre så er det ikke slik at noen har rett til å si noe.
Jeg vet om barn som ikke kan bo hjemme men som bor i fosterhjem, og som ikke tør å si det fordi de  er redd for å bli mobbet. Det er barn som prøver å ta livet sitt fordi de blir mobbet, og  mange av de som blir mobbet pådrar seg sykdommer som Anoreksi eller Bulimi, fordi de kanskje blir mobbet pga litt overvekt. De som er utsatt for dette vet jo gjerne selv at de er det, men de trenger ikke at noen trykker det ned i dem hele tiden.

Jeg har en veldig god venninne, datteren hennes blir mobbet. Hun er verdens nydeligste jente, like vakker som moren sin, men hun blir mobbet. Og jeg syntes det er urettferdighet. Det er ingen som fortjener det, og jeg kjenner at hjertet mitt blør. Jeg vet at det er mange tanker som rører seg i hodet på den som blir mobbet. Men hva rører seg i hodet til den som mobber? Det skulle man likt å vite. Vet ikke  hva det skulle være, men det jeg tror jeg tør å begi meg ut på er at de selv vil hevde seg , at de har dårlig selvbilde eller.
Men det er mye vi voksne kan gjøre, men det viktigste er å gripe inn, hører man at noen ikke oppfører seg som man skal så er det lov å gripe inn.