Jeg vet ikke egentlig. Jeg vet bare at jeg må ta en dag av gangen. Når man har denne sykdommen så kommer det noen ganger opp ting man ikke var klar over, en av disse tingene som kommer opp er at man ser at folk ikke forstår hva dette er for en sykdom. De ser ikke at vi er syke, så de tror vi er late. Men det er en side av sykdommen jeg nok aldri kommer til å forstå og det er at jeg er uten venner. JO da jeg har venner, men ikke så mange er i hverdagen, jeg ser at de er en del vekk. Siden jeg og vet at mange trekker seg vekk fordi jeg ikke orker det som de orker. Så da er jeg glad for mange av de jeg har på vennelista mi på Facebook. Man kan si hva man vil om Facebook men jeg hadde nok vært fryktelig ensom uten. Selv om jeg nok ikke har så god kontakt med de jeg har der.
Men jeg har noen få, jeg snakker med. Og jeg har jo hun jeg ser på som søsteren min.
Men det som jeg nå vil skrive er ganske så pinlig, ja jeg innrømmer det. Pinlig.
Jeg har en del uhell i løpet av dagen. Da snakker jeg ikke om Urin lekkasje, eller urinfossefall som jeg har fått behandling for før, med å sette Botox i blæra ( auauaua) men noe de pent kaller anal - inkontinens ( avføringslekkasje) Man kan si at jeg rett og slett gjør på meg. Og jeg tenkte at hva er dette, men jeg begynte å søke opp og det jeg fant er at det er ikke bare meg som har dette.
Jeg ble kjempeglad, hvis man kan bli det over å oppdage at jeg ikke er alene. Jeg vet at det er en risiko for at jeg blir hengt ut for dette, at jeg får elendige kommentarer på dette men jeg er villig til å ta den risikoen.
Jeg snakket med lege om dette, fastlegen min var jo syk i dag( ble vekt av mannen min tidelig for å gå dit ) men så ringte de og sa at han var blitt syk. Så jeg begynte å søke på nettet og så at dette kunne komme av mange årsaker. Jeg tenkte at jeg fikk jo problemer med blæra, det å holde på urinen, og urologen mente at dette var pga ME, at det er et nevrologisk, så jeg tok kontakt med en lege på sykehuset og der ringte det opp en lege og han mente at dette kunne ha med nevrologiske problemstillingen i forbindelse med ME. Sånn går det når man ringer et annet sykehus enn det teite man tilhører som mener at ME er tull.
Problemet med dette er at man må vaske klær, og det blir en del av det. Jeg tør nesten ikke gå ut døra, av redsel for at det skal gå feil.
Ikke at jeg går så mye ut men likevel.
Så dette er ikke så morsomt. Det er så kjedelig. Hadde det bare vært en gang men det har vært en del av dette i de siste dagene, ukene ,månedene.
Jaja, da er det sagt og skrevet.
Takk for at du delte dette med oss. Du er laaaangt ifra alene om dette <3 <3 <3
SvarSlett